Om arbeid

Alle har en jobb, alle jobber og prøver å få penger på den ene eller annen måte.

Noen gjør det de har lltid likt og noen gjør det nødvendige. Jeg vet ikke om jeg skal

en gang finne det jeg elsker og tjene penger med det samitid. Det sies at ingenting er

uten pris og alt inneholder masse arbeid og svette. Men spørsmålet er, svetter man

som når man danser eller som om man hadde bæret massevis poser opp trappa.

Tingen er at alt koster jo energi, men noenting er gøy å bruke energi på for det føles naturlig og

tilpassende mens andre oppgaver sliter en ut. Det er viktig å forskjelle og

være oppmerksom med hvilken av disse to jobber man driver på med. Man kunne

også si at den ene vinner energi og den andre taper energi. Kona til onkelen min er skuespiller.

Hun er ganske suksessrik, har vært helt siden hun begynte med jobben

når hun ble castet som hovedrollen i den første tyske tv serien. For noen dager siden passet jeg på

barna hennes og traff hun på kvelden mens vi spiste middag og hun sa

noe som fikk meg å tenke. “Nei, jeg er vel fisken i vannet der ja.” Og så lo jeg og etterspurte, fisken i vannet?

Og hun så litt tenksom ut og litt fornøyd og sa, ja fisken i vannet, det finnes jo uttryket ikke sant.

Fish in the water, fish outside the water.

Hun har veldig lange arbeidsdager, jobber ofte fra klokken syv om morgenen helt til

åtte eller ti om kvelden og noendager må hun bli overnatt på jobb, når det gjelder å ta nattbilder.

Hun også har to barn som er åtte og tolv år gammel nå men hun har alltid jobbet selv når den yngste var

bare ett år gammel flydde hun til afrika i flere uker for

å lage film. Hvert år er hun borte i to eller tre måneder for å lage film eller gå på teaterturnee og så videre.

Det jeg vil si er at hun jobber mye og til og med trekker

jobben mange ganger foran familien eller klarer begge deler samtidig og ikke er

utbrent. Hun får energi ut av det hun elsker å jobbe med. Det betyr ikke at hun aldri er sliten eller noe sånt

ikke at noen tror jeg beskriver superwoman. Men det er påfallende

at hun har funnet noe som tar mye tid, energi og vilje men gir masse tilbake også. Samtidig tjener hun masse

penger og kan ta familien hennes på luksuriøse reiser til frankrike, brasilia, sveits og lignende. Fisken i vannet.

 

Etter å tenke på det lurer jeg selvfølgelig hvilken andre folk nær meg har funnet

vannet sitt og i hvilket vann jeg føler meg frisk som en fisk i.

Det ser ut som det trenges noen elementer som bidrar til at man finner det man

liker og trives i det også.

En del talent, en del klarhet, en del disiplin, en del lykke eller lykkelige situasjoner

om omstand, en del nettverk og hjelpsomme mennesker og en del tro på seg selv.

Alle har talenter og noenting de er god på, men det finnes få som faktisk bygger det

ut og blir med det. Hvis noen elsker å lage klær for eksempel. Så begynner det med

en som elsker å lage kler, som syr fordi han eller henne synes det er gøy.

For et gjør at de glemmer tiden og sorg, for ideene flyter og en fornøyelse innstiller

seg som ikke er å overse eller tenke seg vekk fra livet. Og nå kan det henne at

kandidaten vår lager og lager og lager time om time, dag om dag, for det er gøy og

det funker og han eller hun tror på seg. For det føles ekt, kjærlig og på en god måte slitsom. Jeg tror at til den som jobber på denne måten, disiplinert men fordi det er

gøy og en vet at det er det som gir energi og en følelse av selv som ingen annen ting

kan gi.

 

Psychoanalytikeren C.G Jung har preget ordet synkronisitæt, eller synchronicity på engelsk, som

beskriver fenomenet av tillfeller: For eksempel hvis den som elsker å

lage kler møter på en bursdag noen som gir vekk en skikkelig god symaskin og neste

uke på cafeen møter den noen som går på ferie i tre månader og trenger noen som tar vare på studioen

imidlertidig og det er tilfeldigvis det hun eller han trenger for å

lage videre og holde på med å lage kler. Og mens denne personen holder på

med å jobbe på studioen i mange timer om dagen og har det skikkelig gøy, så

møter den noen som ser klerne og synes de er veldig fine og alt og spør om man

kan kjøpe de, eller om hun eller han ikke hadde lyst å vise de til en kompis som

eier en butikk og selger også kvalitative kler av andre folk innimellom. Og så skjer

det ene etter det andre og alt fører til suksess med en ting som i begynnelsen så ut

som bare en gøy hobby.

 

Da er på første blikk ingen sammenheng å se, eller man skulle si det er lykkelig

tilfelle, men etter Jung så skjer lignende tilfeller akkurat når oppmerksomheten er

fokusert i en klar retning. Samme som energien følger oppmerksomheten.

Selvfølgeglig skjer sånt ikke til alle som holder på med det de elsker, for det finnes

masse musikere, skuespillere, skrivere, malere, dansere og kreative folk og kunstnere

fra alle retninger som er håpløs og ikke finner lykken eller de rette tilfeldigheter.

Det er derfor jeg lurer på hva forskjellen mellom de som tiltrekker helpsomme

situasjoner som fører til suksess og de som ikke få det. For hvis man tror på noen vitenskapler eller

spirituelle visdommer så finnes der ikke noenting som bare lykke eller tilfeller.

De som skjer har alltid noe å gjøre med troen og tankene man holder mot seg selv og verden rundt.

Jeg har observert selv at de mennesker som tror på seg og vet uten tvil

at ting kommer til å gå bra med det de vil gjøre får mest det de vil. Viktig er også en

klar og sikker instilling. Det betyr ikke at noen skal aldri være svak eller sårbar eller

redd, men det betyr at troen alltid skal være større og sterkere enn tvilen.

 

Lykkelige tilfeller gjør ting og prosessen lettere og der møter vi også fisken i vannet

igjen. For en fisk som er i vannet svømmer helt naturlig og det er ikke slitsomt for

det er det fisk gjør, samme som en fugl flyr eller en salamander løper opp veggene.

Hvis en fisk hadde prøvd å løpe opp veggene hadde det sett ut ganske dårlig for

ham til slutten.

Jeg tror at det finnes noe lignende med menneskene: Noenting er gøy og føles lett,

er produktive men ikke altfor slitsomt, mens andre ting er bare helt grusom

å fullføre. Når en som er danser og har danset hele livet sitt, elsker å danse,

så er det bare det han gjør selv om alle rundt er så imponert at de ikke fatter hvordan

han klarer å holde opp med det. Men hvis denne danseren nå for eksempel skulle

skrive en bok (selvfølgelig er mange god på flere ting, men antar vi at han er ikke

så god på skriving) så hadde det blitt utrlolig slitsom for han og ikke veldig gøy hvis

han har ingen øvelse eller talent med språk og ord.

Samme motsatt når en som holder på med å skrive hele tiden skulle begynne med

å danse så hadde det sikkert vært litt gøy, men mye mer slitsom enn for den som

har holdt på med det for en stund.

 

Ofte så tror vi at vi må jobbe hardt og lenge og lære oss mye kunnskap for å bli

god på noe og bli suksessrik på noe. Mens det kan være sant, så glemmer vi

ofte den ene tingen som er veldig lett for oss og ikke føles som arbeid engang.

Vi ta de ting vi er gode på for gitt og istedenfor å bli med de, utvide de og nyte og

sette pris på det man har fått og kan, bruker vi masse tid på å lære noe nytt som

vi tror er smartere eller gir mer penger, oppmerksomhet eller lignende. Det er ikke

noe galt med det å lære seg noe nytt! Det er helt fantastisk.

Men samtidig er det vi har alrede ganske fantastisk også og det er viktig å sette pris

på det og gå `the path of the least resistance´ så ofte som mulig, for det er hvor

gullet ligger.

 

Det er iallfall hva noen sier, jeg tror og opplever og observerer ofte.

Hva om vi kanskje ikke må jobbe så hardt, være så sliten, føle oss så tom og usynlig

og trist. Hva om alt vi ønsker er der alrede. Hva om vi er gullet vi leter etter?